UCL WIKI

UCL Logo
Child pages
  • I Sigrid Undsets fotspor
Skip to end of metadata
Go to start of metadata

Da jeg ble fascinert av Sigrid Undset, var det ikke bare fordi jeg likte å fordype meg i Kristin Lavransdatters og Olav Audunssøns middelalderverden, men fordi hun skrev mesterverkene sine med tre småbarn å passe på.  Jo mer jeg tenkte på henne, jo oftere måtte jeg spørre meg selv, hvordan klarte hun det? Til slutt bestemte jeg meg for å finne ut mer om henne.  Ikke bare som forfatter, men som menneske.

Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark i 1882.  Faren var norsk og moren dansk.  Da Sigrid var to år gammel, flyttet familien til Oslo.  De første barneårene var lykkelige.  Men så ble faren syk.  Familien bodde først i lyse, romslige leiligheter.  Men etter hvert som farens helse og dermed økonomien ble verre, ble leilgihetene mindre og strøkene dårligere.  Faren døde da Sigrid var 11 år.  Fra hun var 18 til hun var 28 satt hun på kontor for å forsørge seg selv, moren og to yngre søstre.  Hun var ensom i disse årene, hadde lite til felles med dem hun arbeidet sammen med.  I fritiden gikk hun lange turer og leste verdenslitteraturen.  Hun gjorde sine første forsøk på å skrive.  Til slutt fikk hun gitt ut et par bøker, mottok et stipend og dro til Rom hvor hun traff mannen sin, kunstmaleren Anders Svarstad.  Ni år senere, sommeren 1919, finner vi henne på Lillehammer.  Hun er 37 år gammel, har to barn, og venter sitt tredje i august. Ekteskapet har gått i stykker.  Mannen var alltid mer interessert i kunsten enn i kone, hjem og barn.  Utpå høsten, da lille Hans er et par måneder gammel,  finner hun fram skrivesakene igjen.  Om natten, når huset er stille, setter hun seg ned med en stor kaffekjele og sigaretter for å holde seg våken, og skriver.  Hun hadde begynt på mesterverket, Kristin Lavransdatter.

I dag er jeg i Oslo for å se på Lyder Sagens gate 10 hvor Sigrid Undset bodde fra  høsten 1886 til  høsten 1890, altså fra hun var fire til hun var åtte år gammel  og hvor hun tilbrakte de lykkeligste barneårene.  Senere ble huset og området omkring rammen for den selvbiografiske romanen Elleve aar.

Jeg tar T-banen til Majorstua og begir jeg meg oppover Kirkeveien mot Suhms gate som vil føre meg direkte til Lyder Sagens gate. Strøket er en blanding av gamle leiegårder og store trevillaer i brunt, hvitt eller gult halvt skjult bak høye trær.  Mange av  husene må ha stått her på  Sigrids tid.  Rart å tenke på at det var i disse gatene hun gikk sine ensomme turer.  Etter en stund begynner jeg å lure på om jeg har gått feil.  En titt på kartet forteller at jeg har gått for langt.  Men det er da jeg oppdager at det grønne området til venstre er Blåsen, det bitte lille fjellet midt i Oslo hvor Sigrid pleide å leke.  

Blåsen har forandret seg.  Der  Sigrid forteller om villblomster, busker og bergknauser ser jeg ikke annet enn veltrimmede plener, blomsterbed, asfalt og en  kunstig dam.  På  hennes tid yrte det av unger.  Folk hadde mye større familier da.  Nå sitter en håndfull voksne, som har lunsjpause, på benkene og nyter solen.  Noen leser eller skriver.  Et par gutter og husmødre går tur med hunden.  En dyp og konstant dur minner meg om hovedstaden som omgir meg på alle kanter.  Duer og måker, spurver og skjærer kommer til dammen for å drikke.  Solen stikker og skinner. Og hele tiden føler jeg en enorm forventning,  som om jeg skal treffe en kjær venn jeg ikke har sett på lenge.  Jeg innbiller meg at når jeg kommer til Lyder Sagens gate 10, vil det skje et mirakel.  Årene vil gli til side og  Sigrid og søstrene hennes vil løpe rundt i hagen med de andre barna som bodde der.  Moren vil lukke opp døren og si på dansk: "Kom dog inn og få Dem en kopp kaffe."   Men mirakler skjer  bare i drømme.  Det store hvite murhuset står der akkurat som på bildene i utallige Undset-biografier.  Men hagen hvor Sigrid lekte er tom og forlatt. Bare de velklipte plenene og de røde geraniene på verandaen forteller at huset er bebodd. 

Deretter går jeg til Stensparken hvor Sigrid også pleide å leke.  Det var park for hundre år siden og det er park enda.  Hvor mye den har forandret seg,  kan jeg ikke si.  En lang, tynn statue av Sigrid Undset står og ser utover Oslo, byen hun elsket.  Rundt omkring ligger toppløse damer og soler seg.  

Jeg setter meg på en benk, tar frem skriveblokken og gjør noen notater.  En tynn, eldre dame kommer og setter seg ved siden av meg.  Hun begynner å prate om det varme været, om blomstene som trenger vann og om ungdommen som drikker og bruker narkotika.  Hun heter fru Flatland og ble enke da sønnen hennes var tolv år.  Siden jobbet hun som serveringsdame. Hun lurer på hva det er jeg skriver.  Jeg svarer at det er en artikkel om Sigrid Undset. Da blir hun ivrig og forteller at hun leste alle bøkene hennes da hun var ung.  Deilige bøker, så mye bedre enn det tøyset de skriver nå for tiden.  Men hvis jeg er interessert i Sigrid Undset, må jeg bli med henne til Stensgaten, hvor hun bor, ved siden av nr. 5, der Sigrid bodde fra 1994 til 1997.  Hun kjenner en dame som bor i den samme leiligheten nå, sammen med en sønn som er litt tilbakestående.  Damen er over 80 og  har bodd i gården mesteparten av sitt liv.  Hun kan sikkert fortelle meg om Sigrid Undset.

Jeg følger med fru Flatland gjennom parken og ned i Stensgaten, en lang, stille gate med leiegårder fra slutten av 18-hundretallet. Gult sollys strømmer ned fra augusthimmelen og rosa blomster vokser langs veggene.  Fru Flatland fører meg gjennom et portrom og inn i en bakgård hvor en ung dame i bikini sitter og soler seg sammen med et lite barn.  Akkurat der må Sigrid Undset også ha solt seg!  Fru Flatland forklarer hva jeg vil og den unge damen låser opp inngangsdøren.  Så ringer jeg på døren til leiligheten hvor Sigrid Undset bodde! En mann på ca. 40 med helt hvitt hår, sannsynligvis sønnen, lukker opp. Så kommer moren, en liten, nett dame i blomstrete forklekjole.  Jeg forteller hvorfor jeg er der.  Hun smiler høflig, men nei, hun vet ikke noe særlig om det.  Det var her i denne leiligheten Sigrid Undset bodde, men nei, noe mer vet hun ikke. Jeg hadde håpet å bli bedt inn men skjønner at det ikke kommer på tale.  Damen er fullstendig uinteressert i at en av verdenslitteraturens giganter har bodd i leiligheten hennes.  Jeg prøver å kikke forbi henne og inn i leiligheten, og får et vagt inntrykk av mørke rom og linoleum. Her satt altså Sigrid og leste og tegnet og lurte på om hun noen gang skulle komme vekk fra fattigdommen og få et interessant og spennende liv.  Men likte hun seg her.  En kort tur gjennom parken, og hun var tilbake i sin kjære Lyder Sagens gate.  Likevel var denne lille, mørke leiligheten lysår fra den romslige leiligheten i Lyder Sagens Gate. 

Sigrid Undsets bøker er sjelden muntre og humoristiske, og man kan forstå hvorfor.

Jeg ville dra Gamlebyen og se ruinene av Olavsklosteret og St.Halvardskirken.  Gamlebyen er det Oslo som Sigrid Undset beskriver i Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Da Kristin og Olav kom til Oslo, var det til Gamlebyen de kom.  Norge var katolsk den gangen, og byen var full av kirker.  Da Sigrid Undset skrev mesterverkene sine, var det bare noen bortgjemte ruiner igjen.  Likevel klarte hun å gjenskape middelalderbyen Oslo med sine kirker og klostre og brokete folkeliv.  Steinene fra St.Halvardskirken ble senere brukt til ombyggingen av Akershus festning.

Jeg hopper på en trikk hvor det står Stortorget, Gamlebyen.  Trikken kjører forbi Stortorget og Sentralstasjonen.  Snart humper den gjennom gater der tiden har stått stille.  Leiegårdene er avskallede, slitte og grå.  I vinduene vokser enorme potteplanter.  Plutselig får jeg øye på ruinparken.

Det er to innganger til ruinene.  Ved hver inngang står det en plakat som forteller deres historie.  Jeg vet ikke noe om disse ruinene så jeg gir meg til å lese på en av plakatene mens jeg skribler det ned på blokken min: I år 1043 skal den 23 år gamle Halvard ha forsøkt å redde en gravid kvinne fra noen voldsmenn.  Han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden men ble tatt igjen av forfølgerne og begge ble drept.  Halvards lik ble senket med en kvernstein rundt halsen men fløt opp igjen med steinen.  Når folk fikk vite dette, ble det tatt for et jærtegn.  Halvard ble helgenforklart.  Da St.Halvardskatedralen sto ferdig i år 1130, ble relikviene flyttet dit og lagt i et skrin. (Jeg legger merke til at det står når  hvor det er korrekt med da.)
St. Halvard er fremdeles hovedstadens skytshelgen og har vært det siden 1300-tallet. Oslo Byvåpen viser fremdeles St.Halvard.  Hans minnedag er 15. mai.  I 1239 ble Olavsklosteret grunnlagt som et av de første Dominikanerklostre i Norden. I 1537 kom reformasjonen og klosteret ble forlatt...

Så går jeg inn i parken, en fredelig liten plett.  Gress og villblomster vokser på ruinene.  To eldre mennesker rusler omkring.  Litt lengre borte ser jeg en ung mann med hund og en ung pike.  Et par parkarbeidere i rød kjeledress går rundt og sprøyter ugressgift.

Utenfor parken er det en trikkeholdeplass.  Jeg stiller meg til å vente.  Det føles godt og hjemlig her.  Jeg håper at de aldri river de gamle leiegårdene for å gjøre plass til forretningsbygg, parkeringshus og shoppingsentre.  Det er en liten kafé  og et par småbutikker her, gammeldagse og beskjedne.  Solen baker. En pakistansk småjente på omkring 11 kommer hastende nedover St.Halvardsgate med en liten gutt.  Hun  har på seg shalwar kameez og hodetørkle, alt sammen i sølvlamé .  Gutten har europeiske klær men fattigslige og gammeldagse.  Hun holder en hånd på skulderen hans og skysser ham av sted.  Gamlebyens har igjen fått fargerike innvånere.

     Kilder: Gidske Anderson: Sigrid Undset.
     Grøndahl og Dreyers Forlag AS:  Kulturnytt.

Vocab

fordype seg (fordypet, fordypet) 'lose onself in, become deeply absorbed in'
mesterverk nt. 'master piece'
middelalderen m. 'middle ages'
romslig 'spacious'
etter hvert som 'as'
forsørge (forsørget, forsørget) 'support finacially, provide for'
felles 'common, joint'. Til felles 'in common'
stipend nt. 'scholarship'
kunstmaler m. 'artist'
område nt 'area'
ramme m. 'frame, framework'.  Rammen omkring 'the setting'
begi seg (-ga, -gitt) 'set out, start out'
leiegård m. 'block of flats, apartment house'
skjule (skjulte, skjult) 'hide, obscure, conceal'
ensom 'lonely'
titt m. 'glance'
villblomst m. 'wild flower'
bergknaus m. 'crag, rock, knoll'
kunstig 'artificial'
dam m. 'pond'
husmor f. (-mødre, -mødrene) 'housewife'
hovedstad m. 'capital'
due m. 'pigeon'
måke m. 'seagull'
skjære m. 'magpie'
innbille seg (inbilte, inbilt) imagine'.  Inbille 'make believe'. Vi innbilte ham at han at det bor folk på månen'.  We made him blelieve....
enke f. 'widow'
enkemann m. 'widower'
enkestand m. 'widowhood'
ivrig 'keen, eager'
tøys nt. 'nonsense, rubbish'
tilbakestående 'mentally reatrded (pc learning difficulties)'
mesteparten m. 'most of''
portrom nt. 'gateway'
blomstrete 'flowery'
forklekjole m. 'overall, dress buttoned at the front'
det kommer ikke på tale 'it's out of the question'
fullstendig 'completely'
vag 'vague'
inntrykk nt. 'impression'
linoleum m. 'lino'
avskallet (pl. avskallede) 'flaking (paint)'
slitt 'worn, threadbare'
plakat m. 'poster,notice'
gravid 'pregnant'
voldsmann m. 'violent criminal'
forfølge (-fulgte, -fulgt) 'pursue, persecute'
forfølger m. 'pursuer, persecutor'
lik nt. 'corpse'
senke (senket, senket) 'sink, let down, lower'
kvernstein m. 'millstone'
jærtegn nt. 'sign, omen'
helgen m. 'saint'
helgenfoklart 'made a saint'
skrin nt 'box, casket, reliquary'
skytshelgen m. 'patron saint'
kloster nt. 'monastery, convent'
plett m. 'spott'. På pletten 'on the spott'
rusle (ruslet, ruslet) 'potter'
trikkeholdeplass m. 'tram stop'
kjeledress m. 'overall'
sprøyte (sprøytet, sprøytet) 'spray, squirt'
sprøyte m. 'syringe, injection'. Vitaminsprøyte 'vitamin injection'
ugress m. 'weeds'
gift m. 'poison'
stille seg (stilte, stilt) 'place oneself''
forretningsbygg nt. 'commercial building'
beskjeden 'modest'
haste (hastet, hastet) 'hurry'.  Hun haster av sted 'she is hurrying along'.  Det haster 'it is urgent'
sølvlamé m. 'silvery material'
fattigslig 'poor looking, threadbare' 
hodetørkle nt. 'head scarf'
skysse (skysset, skysset) 'shoo'.  Hun skysser ham av sted '...hurrying him along'
fargerik 'colourful'
innvåner m. 'inhabitant' 

Oppgaver: Svar på følgende spørsmål:

1. Hvorfor måtte igrid Undset sitte oppe og skrive om natten?
2. Hvorfor ble St Halvard helgen?
3. Hvorforliker forfatteren seg i Gamlebyen?
4. Hva skjedde da artikelforfatteren kom til Stensgaten 5?
5. Hvordan har Blåsen forandret seg siden Sigrid Undsets tid?
5. Hvorfor måtte Sigrid Undset flytte fra lyder Sagens Gate 10?
6. Hvordan har parken hvor Sigrid Undset pleide å leke forandret seg?
7. Hva finner vi ut om fru Flatland?

  • No labels