UCL WIKI

UCL Logo
Child pages
  • Konsekvenser av klimaendringer i Norge
Skip to end of metadata
Go to start of metadata

Konsekvenser av klimaendringer i Norge

Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre land. Men mye av distrikts-Norge er sårbart.

Norge er et rikt land som generelt har god mulighet til å tilpasse seg kommende klimaendringer. Dette kan for eksempel være å bygge demninger mot havnivåstigning eller å bygge hus som tåler mer regn og vind. I tillegg kan et varmere klima gi økte avlinger noe som kan være positivt for landbruket i Norge. Økt nedbør kan gi mer elektrisitetsproduksjon hvis vannkraftverkene har kapasitet til å utnytte økningen. I det siste har også økt olje- og gassutvinning i Arktis på grunn av smeltende havis vist seg som en mulig stor inntektskilde for Norge.

Små positive eller negative konsekvenser er imidlertid avhengig av at klimaendringene kommer sakte og gradvis. Raske og kraftige endringer kan føre til at samfunnet ikke rekker å omstille seg. Studier av tidligere naturlige klimaendringer har vist at temperaturen i enkelte områder kan endre seg med mange grader på bare et tiår. Utviklingen i Norge, som i andre land, avhenger selvfølgelig av hvor store utslippene av drivhusgasser blir framover.

Hva vil skje i Norge?

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger fra forskningsprogrammet RegClim viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren.

Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil sannsynligvis øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag.

Havnivåstigning

Norske forskere har beregnet hvordan havnivåstigningen kan bli langs Norske-kysten de neste hundre årene. De har lagt til grunn en noe høyere global havstigning enn FNs klimapanel på grunn av usikkerheten knyttet til isen på Grønland. I tillegg kommer en ekstra økning på grunn av endringer i havstrømmer og en nedjustering på grunn av landheving i Norge. I et scenarie (A2) med forholdsvis høy utslippsøkning vil for eksempel Oslo oppleve en havnivå-økning på 41 cm mens Bergen vil få 73 cm havnivåøkning i år 2100.

Endret økosystem

Klimaendringer vil få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. For eksempel kan fjellreven bli presset bort fordi rødreven tar over dens tidligere områder. Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine områder nordover og i høyden.

I havet kan varmere vann få store konsekvenser for fiskerinæringen. Fiskearter som torsk og makrell kan trekke nordover og næringskjeden kan endre seg ved at for eksempel plankton nederst i næringskjeden kommer tidligere i sesongen enn vanlig.

Flom, skred og stormer

Generelt må vi forvente at et varmere klima gir mer intenst ekstremvær fordi mer energi blir tilført klimasystemet. Dette kan for eksempel være økt ekstremnedbør som kan utløse flom og skred. Disse hendelsene er sjeldne og det er derfor vanskelig å knytte dem til menneskeskapte klimaendringer. Likevel kan man si at økt ekstremvær er i samsvar med hva man kan forvente i et varmere klima.

Landbruk og turisme

For noen av de naturbaserte næringene kan klimaendringene bety bedre forhold. Innenfor jordbruket vil for eksempel en forlenget vekstsesong kunne gi mulighet for høsting både to og tre ganger for noen arter. Samtidig kan det tenkes at nye plantearter kan introduseres mange steder i landet, blant annet kan det bli mulig å dyrke fersken og aprikos i Hardanger.

Det negative for landbruket er at hyppigere og mer intense nedbørbyger vil kunne føre til erosjon, noe som betyr at for eksempel matjorden renner vekk og at næringsstoffene i jorda forsvinner. Samtidig vil et varmere klima være mer gunstig for skadedyr, slik at de både blir flere, og at nye arter etablerer seg. Også skianlegg vil bli påvirket av varmere klima. Lavtliggende skianlegg som for eksempel Voss, vil få mindre snø.

Norge i verden

Norge er en del av en stadig mer globalisert verden, og vi vil ikke være upåvirket av hva som skjer andre steder på jordkloden. En eventuell nedgang i den globale økonomien vil for eksempel også påvirke den norske økonomien. Nedgang i matvareproduksjon kan gjøre oss mer avhengige av selvforsyning og store naturkatastrofer, tørke og stormer kan føre til store flyktningestrømmer til den rike delen av verden.

Vocab

klimaendring (klimaforandring) m. 'climatic change'
kommende 'coming, future'
demning m. 'dam'
havnivå nt. 'sea level'
stigning m. 'increase'.  Havnivåstigning m. 'raised sea level'
vannkraftverk nt. 'hydro electric plant'
utnytte (utnyttet, utnyttet) 'exploit, make use of''
vise seg (viste, vist) 'show itself, turn out to be'
utvinning m. 'extraction'
såbar 'vulnerable'
tåle (tålte, tålt) 'endure, bear'
øke (økte, økt) 'grow, increase'
avling f. 'crop'
nedbør nt. 'rain, precipitation'
kilde m. 'source, fount, spring'
imidlertid 'however, nevertheless'
sakte 'slowly'
gradvis 'gradually'
føre (førte, ført) 'lead, drive, guide, convey'
rekke (rakk, rukket) 'reach, align'
omstille (omstilte, omstilt) 'adjust'
utslipp nt. 'emission, refuse, spillage'
drivhus n. 'greenhouse'
belage (belaget, belaget) 'prepare'. Vi må belage oss på 'we have to be prepared for'
hyppighet 'frequency'
sannsynligvis 'probably'
nedjustering m. 'adjustment downwards'
landhevning m. 'raising of the land'
forholdsvis 'relatively'
enkeltart m. 'a certain species'
virking m.  'effect'
utbredelse m. 'propagation, spread, breeding'
kjede m. 'chain'
flom m. (flommer pl.) 'flood'
skred n. (skred pl.) 'slide, landslide'
høsting m. 'harvesting'
tilføre (tilførte, tilført) 'contribute'
sjelden (sjeldent, sjeldne) 'rare, infrequent'
samsvar nt. 'accord'
næring 'nutrient'
fersken m.  'peach'
byger 'shower, spell'
gunstig 'favourable'
påvirke (påvirket, påvirket) 'affect'
klode m. 'planet, Earth, world'
forsyning f. 'supply, provision'
flyktning m. 'refugee'

  • No labels