UCL WIKI

UCL Logo
Child pages
  • Norwegian Idioms - Exercises
Skip to end of metadata
Go to start of metadata

1. Les følgende fortelling og strek under alle meteaforiske uttrykksmåter.

2. Oversett fortellingen til ditt eget språk.

Gutten som ikke likte striskjorte og havrelefse.

Petter var eldste sønn i en familie av lut fattige bønner som ikke eide nåla i veggen.  Han stirret seg syk på alle som hadde det finere enn dem og stikk i strid med hva foreldrene ventet av ham, bestemte han seg for å bli rik.  Han var flink på skolen, men det forsuret livet hans at det lille huset var så fullt av småbarn at det var umulig å få lest lekser der.  Småbrødrene hans var for lange i lunten til å ha noen drømmer og bråkte så han uavlatelig mistet tråden i det han leste.  En gang da skoene hans var for små, måtte han bruke farens støvler som var gamle og tre nummer for store.  Det streifet ham ikke å la være å gå på skolen, og så gikk han der til spott og spe.
Da han var 14 år og ferdig med folkeskolen, innså han at han var grenseløst ulykkelig.  Foreldrene sto steilt på sine landsens forestillinger om at den eldste sønnen skulle arve gården og bli bonde.  Petter syntes at gårdsarbeidet var et åk og til slutt visste han ikke annen råd enn å rømme hjemmefra.
En dag sendte faren ham til byen for å selge epler på toget.  Han solgte eplene, og med 50 kroner i lomma, så han sitt snitt til å stikke av.  Mens foreldrene svevde i den villfarelsen at han var på vei hjem, satt Petter på toget til Oslo.  Hjertet hans hamret,  men hadde tatt det første skrittet og så ikke annen utvei enn å løpe linen ut.  Ved siden av ham satt en respektabel, middelaldrende mann i mørk dress.  Mannen kremtet flere ganger og Petter skjønte at han gjerne ville slå av en prat.  Han likte mannen.  Lite ante han at mannen var en skurk som levde av lyssky forretninger.  Mannen spurte om hva han het og hva han skulle.  Petter diktet på stående for opp en historie om at han var foreldreløs og skulle til Oslo for å prøve lykken.  Mannen fortalte at han het Joakim Berge og var en rik skipsreder og at han trengte en visergutt.  Begge løy så de sprutet og begge kastet blår i øynene på hverandre.
Petter trivdes som visergutt.  Lite ante han at pakkene han fraktet inneholdt falske penger, stjålne smykker og narkotika.
En dag da Petter kommer til kontoret står det tre politibiler i gaten utenfor.  Ut av bygningen kommer tre digre politimenn med Joakim Berge mellom seg.  Bak dem kommer to andre politimenn med sekretæren.  Da gikk det et lys opp for Petter.  Han innså at han var blitt ført bak lyset og at Joakim Berge var en skurk.  Petter la på sprang rett over gaten med en politimann hakk i hæl.  Det var på hengende hår at Petter ikke ble overkjørt.  Politimannen var mindre heldig.  Han endte på panseret til en lastebil og i tre dager hang livet hans i en tynn  tråd.
Petter forsto at skinnet kan bedra, at man aldri skal skue hunden på hårene og at ikke alt som glimrer er gull.
Han prøvde seg i mange jobber.  Noen ganger tjente han godt, men pengene brente hull i lommene hans og etter ti år var han fremdeles fattig som en kirkerotte.  En tid bodde han sammen med Lise som kom fra et pent hjem på Vestkanten.  De hadde tenkt å leve av luft og kjærlighet.  Men når krybben er tom, bites hestene og etter to måneder kastet Lise ham ut.  Høyt henger de, og sure er de, tenkte Petter når han gikk forbi det pene hjemmet hennes.
Like barn leker best.  Petter giftet seg med Tora fra nabogården hjemme.  Hun mente at de burde kjøpe bil og kjøre drosje.  Petter forsto at dette hadde adskillig for seg, og lånte penger til bil.  Han la seg i selen og kjørte hver eneste natt.  Mange av passasjerene var fulle og fortalte vitser som var temmelig på kanten.  At han hadde kjøpt katta i sekken og satt igjen med skjegget i postkassa, oppdaget han etter to måneder da styringen gikk og det var på hengende hår at ikke han og passasjerene ble liggende og dytte tusenfryd.  Bilen ble totalvrak og alle planer om å tjene seg rik på den gik i vasken.
Men blind høne kan også finne et gullkorn.  Hjemme på gården hadde broren funnet gull og hele familien var blitt rik.  Stakkars Petter!  For sent innså han at han hadde gått over bekken etter vann og at han lå i den sengen han selv hadde redd.

Skriv 10 setninger hvor du bruker metaforiske uttrykksmåter fra teksten.

  • No labels