UCL WIKI

UCL Logo
Child pages
  • Dagligtale
Skip to end of metadata
Go to start of metadata

You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 3 Next »

Dagligtale

Overflødige ord

På norsk har vi ordene vel og visst som modifiserer meningen i en setning.
Han kommer, er et utsagn, det er helt sikkert at han kommer. Men hvis vi sier han kommer visst, har vi fått et element av usikkerhet, vi er ikke lengre sikre på om han kommer.
Det samme gjelder for vel.  Du liker kaffe er et utsagn, bekreftelse av et faktum. Du liker vel kaffe uttrykker et element av usikkerhet.

Jo og nok forsterker meningen i en setning.

Han er hyggelig er et utsagn. Hvis vi sier han er jo hyggelig, betyr det at vi er overrasket over at han er hyggelig, vi hadde ikke ventet det.
Hun blir frisk, er et faktum. Hvis vi sier, hun blir nok frisk, prøver vi å overbevise oss selv eller andre.
Vel, visst, jo og nok kan altså ha en konkret funksjon i en setning. Men i norsk dagligtale brukes ofte disse ordene uten at de har noen funksjon i det hele tatt.
I tillegg til disse ordene bruker mange nordmenn hele tiden liksom, jammen, eller og altså uten at de har noen konkret funksjon.
Vi har også overflødig bruk av ja, jo, nei og da pluss påhengt personlig pronomen (hun er pen, hun). Du kan brukes til å påkalle noens oppmerksomhet, (du, nå skal jeg fortelle deg noe).

Studer følgende eksempler:

1. Det er liksom så kaldt i dag. 'It is sort of cold today.' (Liksom er overflødig, det er enten kaldt eller ikke kaldt).
2. Du er jammen heldig. 'You are really lucky.' (Jammen er overflødig.)
3. Altså, nå må du ta deg sammen, altså! 'Really now you've got to pull yourself together, really.' (Begge altså'ene er overflødige.)
4. Nei, nå vil jeg gå hjem! 'No, now we want to go home.' (Nei, er overflødig.)

I følgende tekst finner du mange eksempler på overflødige ord:

En fin dag i slutten av august. Mari og Liv treffer hverandre på gaten. Det er lenge siden sist de så hverandre.
Mari: Hei du, deg er det jammen lenge siden jeg har sett!
Liv: Ja, det er jammen sant. Jeg tror det må være minst et halvt år siden, jeg.
Mari: Og hva har du holdt på med siden sist, da?
Liv: Nei, du vet, jeg jobber jo på det samme kontoret, da.
Mari: Har du vært på feire i sommer, eller?
Liv: Ja, det har jeg, jo. Var sammen med Anne fra jobben i London i en uke.
Mari: Det var vel fint?  (OK med vel her, meaning that must have been nice, rather than that was nice).
Liv: Jo, det var jo det, men jeg kan liksom ikke si at det var så fint som jeg hadde
tenkt meg. Det var liksom så skittent der og så var det liksom så mye
trafikk og eksos at jeg ble helt ør i hodet, jeg.  Også var det liksom
varmt og fuktig der, også fikk jeg liksom ikke gjort det jeg skulle...
Mari: Hvorfor ikke det? Ble du sjuk, eller?
Liv: Nei, det var ikke det. Men Anne ville liksom ikke være med på noen ting. Hun
var jo ikke interessert i annet enn å fly rundt i museer og kirker. Hun var
ville ikke gå rundt på salg og kjøpe klær og sånt. Jeg hadde liksom
tenkt at vi kunne prøve litt forskjellige restauranter, jeg, og hygge oss litt. Men
det ble for dyrt, det.  Hun snakket bare om å finne et supermarked så vi kunne lage matpakke. 
Mari: Men dere var vel ute og spiste noen ganger, vel? (First vel OK).
Liv: Ja, vi er jo det. Men det var liksom ikke noe moro for Anne hadde visst
innbilt seg at alt skulle være som i Norge. En gang, da vi var på en hyggelig
italiensk restaurant ble hun sinna for at de ikke hadde fløtegratinerte poteter.
Kelneren stakkar, han ble helt lei seg, han. Ja, da var jeg flau, da.
Mari: Jeg tror du er skikkelig skuffet over ferien din, jeg.
Liv: Ja du, jeg er jo egentlig det, da. Jeg hadde liksom ikke tenkt meg at vi var så
forskjellige. Ja, også liker jeg jo godt å bare sitte utenfor en pub og se på
folkelivet, jeg. Men Anne ville jo ikke være med på noen ting, jo. Ja altså,
hun ville gjerne gå på musikal, da, og det gjorde vi en kveld også, det, og det
var jammen flott altså... Men ellers var vi nok for forskjellige, ja  (Jammen og nok OK here as it means really and actually.)
Mari: Men da kunne dere vel ha gjort hver deres ting, da.
Liv: Ja altså, det gjorde vi jo til slutt også, det. En gang tok jeg bare en to etasjes
buss rundt i London og det var altså så moro!
Mari: Nei, nå må jeg visst gå. Jeg skal til tannlegen, jeg, skjønner du.  (Visst OK here, meaning, 'I'd better be...')
Liv: Ja, du får ha det bra, da. Kan vi ikke møtes en dag, altså hvis du har tid, da...

Oppgaver:

1. Oversett det som er skrevet med fete bosktaver til samme type dagligtale på engelsk.
2. Skriv en dialog der Anne møter Mari og forteller sin versjon av ferien.

  • No labels